Selv hjerner med knirkende trinser…

(Fra en tirsdag for lenge siden, da jeg fortsatt var alene med to og måtte kjøre buss overalt.)

Jeg trodde jeg hadde overtaket på denne tirsdagen. Begge ungene var på sin respektive skole/barnehage, ingen hadde feber og avgjørelser om tenner og sånt skjer ikke før i morgen. Det kunne jo ikke gå galt?

Jeg skulle levere begge to før halv ni og så kjøre ATV med frisøren til Revetal for å sitte modell. Jeg tenkte jeg skulle være hjemme igjen til ca 12.45, for da ville T komme hjem, for så å rekke foreldresamtale på skolen ganske nøyaktig kl. 14. Så skulle jeg få høre masse skryt og selv dele deillige erfaringer før jeg skulle ta med meg to små innom butikken, handle litt og være hjemme til noe rundt 15.30. Sånn pluss/minus. Deretter hadde jeg planlagt å lage deilig laksemiddag, gjøre lekser og pusse tenner. Så skulle noen sitte her mens jeg var på foreldremøte i barnehagen fra kl 19 til ca 21. Magnus kom til å sove når jeg kom hjem, Theamor ville ligge i sengen og vente på en nattakos. Perfekt planlagt.

Jeg stod opp 6.00 for å rekke alt. Tenkte at en halvtime for meg selv på morgenkvisten ville gjøre underverker. 6.03 våknet Thea. 6.07 våknet Magnus. Tok mascara på det ene øyet og gikk så for å lage frokost. Thea spiste det hun fikk, Magnus proklamerte at verden gikk oppløsning da han oppdaget at det ikke fantes ny prim i kjøleskapet. Han nektet dermed å spise frokost. Ok, svarte jeg og puttet skiven i matboksen i stedet.

Med et øye sminket og to ustelte barn begynte jeg å finne frem klær, vakse munner og gre hår på dem i stedet. Magnus satt seg ned for å se TV, mens Thea fulgte med på alt jeg fant frem.

«Mamma. Jeg tror ikke jeg trenger så fine klær på aktivitetsdagen. Kan bare ta noe joggegreier?»

Aktivitetsdag? Hm? Hadde ikke jeg hørt noe om. Hun husket nok feil. Helt feil. Så jeg skummet gjennom ukeplanen for å finne en eller annen lærer jeg kunne skylde på. Og så ser jeg det, Med litt større skrift og bold-bokstaver. «Aktivitetsdag tirsdag. Husk lette klær, gode sko og pølser til grillingen.»

Grilling ja. Hva hadde vi å grille da? Ikke engang brødskive med prim.

Javel da. Jeg ba Thea om å finne klær til aktivitetsdagen selv, mens jeg prøvde å forklare lillebror hvor fryktelig flaut det ville være å komme i barnehagen med pysj. Han mente at han hadde en kul pysj og at konklusjonen derfor var at det ville være kult med pysj i barnehagen. Litt anderledes liksom. Og kult. Skikkelig kult. Og mens jeg brukte den neste halvtimen på å få av han en kul pysj og på han ennå kulere klær og andre viktige ting man må gjøre før man går ut av huset på morgenen, så skiftet Thea. Og skiftet. Og skiftet. Og skiftet. Og hadde sannsynligvis fortsatt skiftet hadde det ikke vært for et nervøst sammenbrudd fra mora. HVOR vanskelig er det å velge joggebukse til aktivitetsdagen i 3. klasse liksom? Ganske vanskelig, skal man tro åtteåringen som raste inn på rommet igjen, lukket døra… og skiftet en gang til.

Endelig var begge kledd, gredd og vasket og det så ut som om vi faktisk rakk bussen som gjorde at vi ville rekke butikken og så til og med rekke skolen og i et øyeblikk der var jeg helt utvetydig stolt av meg selv og mine prestasjoner som mor en hektisk tirsdagsmorgen.

«Mmm, jeg gleder meg til kakao i dag!» Sa Thea. «Du husker at du lovte meg kakao når det var sånn utedag som i dag, mamma? Sant? Sant du husker det?» Det er klart jeg ikke husker det. Jeg er fornøyd med at jeg husket at det var skoledag i dag. Men hun vet at jeg ikke husker det. Og hun vet at hvis jeg har glemt noe jeg faktisk har lovt henne så drar hun jeg-savner-den-gamle-mammaen kortet og så blir det kakao uansett. Så jeg satt fra meg sekkene og startet å koke kakao.

Klokken er ikke åtte på morgenkvisten en gang, dere.

Men vi kom oss avgårde og i butikken startet både tredje og fjerde verdenskrig fordi søstra fikk med seg pølser, det gjorde ikke broren. Prøvde å forklare broren at han ikke liker pølser, men det dreit han i – det var fortsatt så urettferdig at han måtte hyle. Høyt.

Pølsekrisen nesten avverget. Bror fikk banan. Søster litt ekstra stekt løk (det var jo tross alt ikke rettferdig at bror skulle få noe når det var *hennes* utedag) og så begge levert.

Jeg satt på med frisøren på ATV til Revetal, koste meg som modell helt til jeg duppet av i stolen hennes og kanskje ikke var en så god modell som jeg burde ha vært og ATV`en stoppet i regnet i Tomsbakken på vei hjem – 5 min før Thea skulle være hjemme.

Vel hjemme, overraskende lite våt, har jeg ubesvarte anrop fra arveprinsessens dirigent. Det var fellesøvelse fra kvart på ett til ca halv to og Thea var Selve Prinsessen av Hysteri da det var uavklart for henne om hun fikk være der eller ikke. Dessuten hadde jeg glemt klarinetten. (Igjen – jeg er fornøyd med å ha husket at det var skoledag.)

Innen nå er klokken ett, dere. Så jeg stopper her. Middagen var ferdig kl 18 og jeg var den eneste som spiste laks. Fortsatt med mascara kun på det ene øyet.

Jeg kom meg nå i allefall på foreldresamtale og jeg kom meg på foreldremøte i barnehagen (med like mye sminke på begge siden av ansiktet!). Etter å ha husket det, glemt det og husket det igjen (Takk, Reidun). Og jeg har fått blomster på døra og begge ungene sover, uten de helt store traumene. Og i morgen er det midtuke 

«Selv hjerner med knirkende trinser, kan tenne et lys nå og da.», sa Scar i en Disneyklassiker for over tjue år siden.

I morgen, kjære Scar, i morgen;)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s