Da jeg giftet meg med mannen i mitt liv juni 2016 kjøpte sjefen på forlaget vi begge jobber for, Forlagshuset i Vestfold, dette domenet til meg. Både fordi jeg da var blitt fruen til en forfatter, men like mye fordi jeg er en frue som kanskje også er på vei til å bli en forfatter.
Jeg heter Line Gjørtz-Larsen. Han heter Frode Eie (Gjørtz-)Larsen. Jeg er upublisert og for det meste refusert. Han kommer med sin syvende krimroman til høsten. Jeg pleide å være redaktør. Han er ofte litt irritert på redaktører. Vi heier alltid på hverandre og tilsammen er vi et stjernelag.
Det er en del som er sant her. Mye som er basert på noe sant. Og en del som er usant. En del er skapt av følelser, lukten av sol og de små tingene. Litt er frustrasjon, mye er glede. Det er reisen fra å være syk til å prøve å fungere som friskere. Det er flokken med unger. Det er hunden. Det er den store kjærligheten, bar asfalt og baylies-med-venninner tirsdager. Det er teppe rundt sjela, et bestemorfang og alle gangene jeg forbanner nemesisser og ødelagte hjerner. Og det er veien frem til boka som enda ikke er skrevet, men som faktisk er antatt. Sjeldent vil jeg fortelle deg hva som er sant. Noen ganger vil jeg love at det er sant uten at det er det. Og innimellom vil jeg sverge til fiksjon selv da det finnes helt ekte skrubbsår på hjertet.
Forfatterfrue 
👍