Kjære mann

Det er festivaltid igjen. Og jeg tok meg selv i å tenke at det var jammen fint at jeg ikke hadde hørt om et eneste festivalovergrep i år. Før jeg plutselig leste om en tenåringsjente voldtatt av tre(!) menn på Kongsberg Jazzfestival. Og så om en yngre kvinne voldtatt av en mann i teltet sitt på Stavernfestivalen. Og så fortalte facebook meg at for akkurat et år siden skrev jeg teksten «Kjære sønn», som på et døgn nådde ut til over 100.000 mennesker. Så nå gjør jeg det igjen. Det er samme teksten og linkene er fra i fjor, men denne går ut til alle menn. Sønner, brødre, fedre og kompiser. Den heter kjære mann og handler om holdningsendring.

Jeg har lyst til å gråte mens jeg skriver dette, kjære mann, til deg og til alle Norges menn. For Nettavisen skriver om nye festivalovergrep i Sverige og Dagbladet skrivet at de i Gøteborg vurderer egne kvinnesoner på festival. For at vi skal være trygge. For at vi, mødrene deres, søstrene deres, konene deres og døtrene deres, skal kunne lytte til musikk med vennene våre, uten å bli utsatt for overgrep. For at vi skal kunne gå hjem uten å bli voldtatt. For at vi skal kunne være ute, sammen med dere, uten å se oss over skulderen og tenke på om skjørtet er langt nok.

Kjære mann, jeg sier nei. Jeg sier nei til egne kvinnesoner på festival. Jeg sier nei til egne svømmetimer for jenter. Jeg sier nei til egne skoler og egne klasser og egne parker. For det er ikke utsatte kvinner som er problemet. Det er overgripere. Å sette kvinner i bur for at vi skal være trygge er ikke løsningen på en stort og vondt problem. Å få større politiressurser er løsningen. Å få færre henleggelser er løsningen. Å snakke med deg er løsningen.

Kjære mann, det er med tungt hjerte jeg innser at vi er nødt til å fortelle dere at kvinner ikke er objekter. Du har ingen rett, verken nå eller i fremtiden, til å ta på dem mot deres vilje. Du har ikke lov til å dytte dem opp i et hjørne hvis de ikke vil. Det er aldri greit å klapse dem på rumpa, kalle dem stygge ord eller gni deg inntil for å være ekkel. Du har ikke lov, mann, til å ta på puppene deres, la hånden din tilfeldig skli under kjolen eller bli sint hvis hun drikker drinken du kjøpte til henne uten å bli med deg hjem etterpå. Om hun likevel blir med deg hjem og hun sovner, så har du ikke lov til å kle henne naken. Du har ikke lov til å ta på henne, ta bilder av henne eller ha sex med henne. Selvom hun ikke sier nei, så har hun ikke sagt ja – og da er det voldtekt. Hvis dere begynner å ha sex og hun frivillig er med på det, men ombestemmer seg under akten, da har du ikke lov til å fortsette. Om du fortsetter er det voldtekt. Hvis hun ombestemmer seg kan du trekke deg ut, si at det går fint og gi henne en morgenkåpe. Lag kaffe eller te. Eller noe annet. Eller la være. Ble gjerne sur inni deg. Men ikke fortsett. Ikke tving henne. Hun bestemmer nemlig over egen kropp, akkurat slik som du gjør. For hun er et menneske. Akkurat som du.

Kjære mann, det er ingenting som heter at hun ba om det. Det finnes ikke et klesplagg i verden som gjør et overgrep berettiget. Det finnes ingen lapdance som rettferdiggjør tvang. Ingen ber om å bli misbrukt. Ingen skjørt er så kort at det roper voldtekt. Ingen topp er så gjennomsiktig at det betyr «Ta meg mot min vilje, vær så snill.» Det finnes ingen formildende omstendigheter om du velger å forgripe deg på henne. For du velger. Ikke hun.

Kjære mann, når snakket du sist med kompisen din om kvinnesyn? Når tok du sist en prat med din egen sønn om verdier? Hva betyr integritet? Vet de det? Er du usikker, så ta den praten. I dag. For mennesker skal ikke bures inne på festival for handlinger begått av dyr og det er leit at det er nødvendig, men det er sånt vi må snakke om.

Og kjære, kjære mann. Kjære sønn og kjære bror. Dette er like viktig som det andre, så hør veldig godt etter nå. Også du bestemmer over egen kropp. Også du har makt til å si nei. Også gutter blir rørt ved og misbrukt og voldtatt. Men ei heller med dere er det greit. Også dere kan synes det er vanskelig å si høyt etterpå. Og jeg vet at det noen ganger kan være enda vanskeligere for en som er gutt å si i fra enn det er for en som er jente, fordi det finnes tabuer og mørketall og veldig lave selvfølelser der ute. Men ingen, verken menn eller kvinner, for det finnes også kvinner, har lov til å ta på deg hvis ikke du vil. Ikke nå, ikke i fremtiden. Ikke noen gang. Husk det.

Min sønn er snart syv år. Han var god på stopp-regelen i barnehagen og han brukte den mye hjemme. Han er også god på stopp-regelen i skolen. Og jeg skal gjøre mitt ytterste for at han fortsetter å være god på det, som femtenåring, nittenåring og tjuetreåring i tillegg. At han som voksen blir en trygg og god mann, som respekterer kvinner. Som respekterer individer. Som hjelper de som er svakere enn ham selv og som er raus, lojal og vet hva verdier og integritet aller mest handler om. Holdningsendring starter her. Hjemme hos meg selv. Og så må vi som samfunn jobbe for at kvinnesynet til de få der ute endres og at det er overgriperne som stues bort, ikke kvinnene.
Og kanskje vi kan skape en egen sone for dem et sted, der de kan samles og prate litt om det de har gjort? La oss kalle det fengsel.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s