Vet du hva som er fint?

Vet du hva som er fint?

I går tok jeg bussen fra byen jeg bor i nå til byen jeg tidligere pleide å kalle hjem. Og der var jeg på min ukentlige behandling for skadene jeg har i kroppen. De skadene som aldri vil bli helt borte. Og på veien kranglet jeg med mennesker jeg elsker om dumme ting og jeg lot frustrasjonen min gå utover sånne som ikke fortjener det og jeg gråt åpenlyst ved siden av folk jeg ikke kjenner. Og jeg forbannet hjernen min og hjertet mitt og jeg var sint på meg selv for at jeg er urettferdig mot andre. Og jeg tørket tårene og så bare begynte jeg å gråte igjen. Og så startet Ralph McTell å synge i øret mitt og noe skjedde på innsiden av kroppen. Og jeg skjemtes.

Vet du hva som er fint?

Sol i ansiktet er fint. Og nye sko. Og bar asfalt. Å se på noen man liker godt le eller danse eller nyte favorittmusikken er fint. Eller bli klemt av ei man savner eller kysset inntil en vegg av en mann med skjegg eller å få lukte kaffe en mandagsmorgen det regner på utsiden og man selv er tørr på innsiden. De små, hvite blomstene i hekken i Eckersbergsgate er fine. Eller loppisfunn. Å være flere er fint og å være alene er fint og å lytte, virkelig lytte, til en sang er fint. Å forstå en tekst eller å være nesetipp til nesetipp med et barn eller ta på en kjole man har arvet og kjenne at den sitter perfekt. Eller å vite at den man elsker høyest vil være din for alltid. Å elske noe er fint. Å rope at man elsker noen fra et sommerberg ved en sommerhytte i løpet av sommerferien før syvende er fint. Å ikke vite at man endrer mening tre uker senere er fint. De aller første vårblomstskuddene blant fjorårets snø og det nye årets bare flekker er fint. Fregner er fint. Å fnise er fint. Å få eplekake av en søster. Å kjenne at perfekt uperfekt, det er fint. Integritet er fint. Å stole på magefølelsen og å gjøre gode gjerninger selv når ingen ser det. Å vite at bak det svake er man sterk og bak det sinte er det kanskje en som er sår. Å puste med magen og nyte øyeblikk og innimellom huske at livet er skjørt, men innimellom glemme at livet er så skjørt. Å si unnskyld er fint. Snø på tungen og store vinduer og en brosteinsgate man kjenner godt og at også de nye bussjåførene på de nye rutene i den nye byen etterhvert kjenner en igjen og at man da ikke lenger bare er ny. Å være usikker er fint, for med det kommer selvransakelse og ny kunnskap om eget hjerte, kropp og sinn. Og å være engasjert er fint! Å tale for de som ikke tørr tale selv. Å sette ord på følelser som ligger vagt et sted i det skjulte og treffe spikeren på hodet og ha store liljer i en vase og bli skjønt enig med seg selv om at liljer slettes ikke bare er en begravelsesblomst. Naboer og hverdagsheltinner og ungdommer som ikke passer inn i samfunnets masseproduserte firkanter er fint. Å lese en bok fra perm til perm, å være trygg og å bli sett. Å få lov å være en venn eller å gjøre sitt beste som forelder. Å se et barn som sover er fint. Uventet kaffebesøk. Å fungere er fint. Å leve er fint.

Det er så mye som er fint. Det er maidager og novemberkvelder og kjærlighet og fellesskap. Det er så mye mer enn Trump og overgrep og svikende fedre og svake mødre og hjerner som ikke funker. Det er menneskeheten og tilhørighet og fellesskap. Det er mange røster mot felles mål. Det finnes mer godt enn det finnes annet. Men innimellom, noen ganger ofte, glemmer man det. Ofte glemmer jeg det. Der jeg går navlebeskuende rundt og tenker at å ha en hjerne som ikke samarbeider er så innmari kjipt. Men det er ikke det. For den sanser sterkere enn noen gang før. Den lukter og ser og føler og smaker og lytter mer enn noen gang før. Den forstår slikt jeg aldri har forstått. Den lytter der jeg tidligere bare hørte. Den oppdager der jeg tidligere bare så. Den gjør at jeg gråter ofte og blir sliten av mennesker og slipper ting i gulvet så det knuser. Men samtidig elsker mer og bor i følelser og nyter stillhet og kan reise i meg selv. Jeg vil kjøpe sko og spise kake og le til jeg gråter og gråte til jeg ler. Jeg vil klemme, elske, nyte, leve.

Livet er fint. Og hjernen er fin. I går glemte jeg det ofte. Men i dag husker jeg det.
Og det er fint.

2 thoughts on “Vet du hva som er fint?”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s