Hus blir hjem

Vet du hva jeg elsker? Virkelig elsker? Jeg elsker låse meg inn i huset mitt og se skoene som slenger i gangen. Jeg elsker å se en matboks fra i går og en jakke ved siden av kleshengeren og jeg elsker å se hvordan de små i dette huset er så innmari opptatt med alt annet enn å passe på at yttertøy og sekker og støvler er på rekke, slik jeg liker at det er. Jeg elsker å gå inn i stuen min og se blomstene fra han jeg elsker. Han jeg er gift med. Han som stadig gir meg blomster og som sjeldent tørr å kjøpe annet enn roser, men som denne gangen kjøpte blomstenes svane. Noen lange, nydelige stilker, med rotete, rosa blomster på toppen. Vakre, er de! Jeg elsker å se bordet som er laget spesielt til oss. Det er smalt, fordi jeg ville ha det sånn. Og det er langt fordi vi er mange. Og fordi å sitte sammen er fint. Jeg elsker oliventreet i karnappvinduet, det vi kjøpe en dag jeg var trist og som gjorde meg glad igjen på en måte bare oliventrær kan. Og jeg elsker de små kassene på veggen. De som er fylt med minner fra gamledager og noe fra moren hans og glassflasken fra Tønsberg Bryggeri. Der er det første bildet jeg printet ut av oss og under står det til evigheten og ved siden av står bordkortbøkene fra bryllupet. De vi enda ikke har lest, men som vi gleder oss veldig til å lese. Jeg elsker måten lyset treffer saueskinnsfellene våre på, akkurat etter at de andre har reist på skole og jobb og hunden og jeg er alene hjemme og alt vi trenger å gjøre er å se på saueskinnsfeller som bader i lys og holde oss friske. Det er bare jeg som elsker dem, saueskinnsfellene altså, men til gjengjeld elsker jeg dem nok for oss alle. Jeg elsker lukten av kjøkkenet og lyden av andre etasje og hvordan tapetet føles mot fingrene. Og jeg elsker kirkebenken jeg kjøpte for 300,- mens jeg satt i en konfirmasjon og hvordan den hører til her og bare her. Jeg elsker at vi bor rett ved en lyktestolpe slik at jeg alltid kan se om det snør og jeg elsker peisen og barnerommene og de lune fargene vi har valgt og jeg elsker at det synes at vi bor her og lever her, hele gjengen.

Og vet du hva jeg elsker mest? Jeg elsker at etter snart halvannet år med tilpasning, med prøving og med feiling og med litt mitt og litt ditt, litt hans og litt vårt og litt deres, etter jeg vil sånn og skulle vi ikke heller, så ser jeg meg rundt og så kniper det godt i kroppen. Det kribler bak knærne og noe varmt legger seg i meg. Og hus er blitt til hjem. Det elsker jeg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s