Om å bli vasket

Jeg vil starte med å si at å kunne sette grenser for egen kropp er regel nummer en, alltid, uansett hva. Jeg mener ikke at noen skal tvinges til noe. Uavhengig om de er studenter eller pasienter. Men jeg tror at ved å utfordre egne grenser, innenfor rammer man føler seg trygg, så blir man bedre.

Kjære student, du som snart skal pleie slike som meg, men som ikke vil la deg vaske, les dette.

Jeg forstår at å ligge i en seng, selv med undertøy på og håndkle over kroppen, kan føles ydmykende og vanskelig. Jeg forstår at det vil gjøre deg sårbar og at du havner på utsiden av det du er komfortabel med. Jeg forstår at det føles invaderende. Det er invaderende. Det kan lett føles som et overtråkk. Som om noen går inn i din personlige sfære uten at du egentlig ønsker å ha dem der og river et eller annet vekk fra deg. Blottstiller deg. Attpåtil foran mennesker du nesten ikke kjenner. Det er vanskelig. Og jeg forstår at det. Jeg forstår det virkelig. Og jeg vet ikke hva det er som har hendt i ditt liv som gjør at dette er vanskelig for deg, men at det er vanskelig respekterer jeg. Og jeg er lei for at noe gjør dette tøft for deg. Jeg mener det.

Jeg har (også) erfaringer som dessverre har gjort noe med hvordan type kroppskontakt jeg kan være komfortabel med og hvordan jeg ikke liker det. Så kjære student, jeg forstår at det kan være ubehagelig å la noen, selv i trygge omgivelser og med både undertøy og håndkler over kroppen, vaske deg.

Men vet du hva? Jeg tror det kan være viktig. Ikke bare fordi læreren din sier det. Men fordi vi, som har opplevd det, kanskje kan merke forskjell.

Og plutselig en dag er det du som skal komme inn til en som meg, og du har din bagasje med deg og han eller hun har sin bagasje med seg, og så skal du kanskje vaske ham. Eller tørke henne. Eller begge deler. Og da trenger de, kjære student, at du vet.

Da jeg var 23 år gammel ble jeg syk. Jeg fikk noe som heter encefalitt. Og jeg ble liggende på sykehuset en stund. Og hjernen min var så sliten at det var særs lite jeg klarte å gjøre selv. Og jeg husker ikke akkurat hvilken dag det var, for det er mye jeg ikke husker, men det må ha vært noen av de aller første dagene der. Og jeg husker dette. Følelsene og opplevelsen av nettopp dette. Jeg husker at jeg måtte på toalettet og at jeg ikke klarte å gå dit selv. Jeg husker at jeg følte meg liten og litt dum og at to sykepleiere, sånn som du ønsker å bli, kom til rommet mitt og de løftet meg opp av sengen og bort til badet og de holdt meg fast mens jeg gjorde mitt fornødne og de tørket meg. Kjære student, de tørket meg. Og så, når jeg var tørket av fremmede mennesker etter toalettbesøket mitt, fant de ut at siden jeg likevel var der inne på badet og de allerede brukte tid på meg, så kunne jeg dusje. Jeg ble plassert i en plaststol, helt naken, med en klut over skrittet før de skrudde på vannet. Og de spylte meg og såpet meg inn og vasket meg. Og så spylte de av såpen og så tørket de meg og så fikk disse to fremmede menneskene dratt på meg en ny truse og en sykehusskjorte og innimellom snakket de til meg og innimellom snakket de om meg og så ble jeg lagt i sengen min igjen. Og de brettet dynen over meg og de tørket tåren på kinnet mitt. Og vet du hva, kjære student? Gjennom hele prosessen behandlet de meg med respekt. De visste hvilken situasjon jeg var i akkurat da. De visste hvor vanskelig det måtte være for meg å sitte der. De visste at jeg bare dager i forveien var en frisk, oppegående ung voksen, mammaen til to barn, som mest av alt ville vaske seg selv, men som ikke lenger var i stand til det. Og de visste at jeg kanskje hadde historie med meg i bagasjen som gjorde at mangelen på kontroll akkurat da ble ekstra vanskelig. De visste at de innvanderte meg og tråkket over grensene mine og kastet traumene mine langt utenfor komfortsonene sine. Men de var forsiktige. For de visste. De spurte meg spørsmål underveis. For de visste. De fikk meg ikke til å føle meg noe dummere enn jeg allerede fikk meg til å føle meg selv. For de visste. De gjorde alt sakte og med omsorg for nettopp meg, for de visste så godt at jeg var tvunget til dette og at jeg ikke ønsket det og at de likevel måtte og de hadde selv en gang på skolen, med både undertøy og kroppen gjemt under et håndkle, blitt vasket av andre. Og de likte det ikke. Så de visste.

Kjære student. Jeg vet det kan være vanskelig. Men jeg ber deg så pent jeg bare kan om at du tenker deg om en gang til. Jeg skal ikke fortelle deg at du må ombestemme deg, for du og kun du bestemmer over din kropp. Men bare tenk gjennom det? For det du lærer i en situasjon utenfor komfortsonen din er kanskje så inderlig mye mer enn det du lærer mens du fortsatt er innenfor. Og plutselig en dag er det du som skal komme inn til en som meg, og du har din bagasje med deg og han eller hun har sin bagasje med seg, og så skal du kanskje vaske ham. Eller tørke henne. Eller begge deler. Og da trenger de, kjære student, at du vet.

(Og du? Dette er kanskje det viktigste. Jeg tror ikke du blir en dårlig sykepleier av å stå opp for dine egne grenser og din egen kropp. Det har du lov til. Og det skal du. Og det gjør deg bra! Heia deg. For tvang er overgrep og overgrep er ikke greit. Men er det virkelig viktig for deg å la være eller kan du kanskje prøve forsiktig? Og så ha all mulighet til retrett om det blir for vanskelig? For jeg tror, kanskje, at ved å la deg vaske, så vil du få større forståelse for de som blir vasket. Men jeg tror ikke du blir empatiløs om du lar være. Og jeg tror at du, hvis du virkelig ikke ønsker eller klarer at noen vasker deg, allerede kjenner i kroppen hvor ubehagelig det kan være. Og noen kan si at det blir det samme som at alle leger bør bli syke før de blir leger for å vite hvordan det kjennes på kroppen og kanskje har de rett og vi kan alle være enige i at det ikke er noen god løsning. Men… Om man kan øke forståelsen og det ikke gjøres helt på tross av egen integritet, bør man?

Jeg vet ikke. Jeg vet bare at for meg var det godt å vite at de som vasket meg forstod.)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s