Om magiske ballonger og svinnende barnetro

– Mamma, vil du se et skikkelig luretriks?
Kompisen visker noe til poden.
-Nei, vent a! Det er ikke et luretriks forresten, jeg lover. Det er magisk!

Minstemannen og kompisen kommer bort til meg. De har med seg en rosa ballong, en neglesaks og gjennomsiktig teip. Han teiper ballongen mens han står rett foran meg og så spør han;

img_8796

-Du ser ingenting rart på denne ballongen, ikke sant? Du ser ikke noe… liksom… teip eller noe?
Jeg ser på han. Så på ballongen. Så på han igjen. Og så smiler jeg.
– Nei. Nei, jeg ser absolutt ingenting rart på den ballongen.
Minstemannen ser lurt bort på kompisen sin og i blikket hvisker han Hva var det jeg sa? Jeg visste hun kom ikke til å se noe!

 


– Ok, se nå, mamma! Se nå. Dette er magisk.

Og så stikker han neglsaksen gjennom teipen.
– Tada! Ser du det, mamma? Ser du det? Jeg stikker hull på ballongen og så sprekker den ikke! Ser du det? Det er magisk!

Jeg ser på han som står der foran meg. Med uskyldige øyne og et hjerte som er rent og som virkelig, virkelig tror at jeg ikke ser teipen på ballongen. Han sitrer nesten, så spent er han på reaksjonen min.
-Wow
, svarer jeg og gisper litt overdrevent, det der er jo helt utrolig!
Guttene fniser.
-Hvordan klarte dere det?

Og så knekker de sammen. Latteren triller ut av dem som om jeg hadde sagt bæsj eller noe annet som er skikkelig rart at en voksen sier og de holder seg til magen og dulter borti hverandre og innimellom latterkulene sender de hverandre hint som er alt annet enn subtile. Og etter litt roer det seg og de får igjen pusten og så sier de;

– Mamma, det var ikke magi.
Jeg leker sjokkert.
– Det var bare et luretrisk! Og så får de latterkrampe igjen. Disse to deilige guttene som leker og som tror at de lurer voksne og som synes nettopp det kanskje er det morsomte i verden. I allefall akkurat nå.

– Det finnes nemlig ikke magi på ordentlig, mamma. Det er bare luretriks. Så når Thea drar godteri ut av øret mitt, så tryller hun faktisk ikke på ordentlig. Men hun later som.
Jeg gjør store øyne.
– Det er sant! Det finnes ikke. Selv ikke hekser eller tryllekunstnere eller alver bruker ekte magi. De bare.. De bare lurer oss. Så når vi får besøk av tannfeen, for eksempel, 
han tar en pause for å trekke pusten, så bruker hun ikke tryllestaven sin for å løfte puten og hente tanna. Hun bare løfter puten med hendene sine! Det er helt sant!

Jeg ser på denne gutten. Han har begynt på skolen og har innsett av søsteren ikke drar godteri ut av øret hans på ekte, men forteller meg om alver og at tannfeen ikke egentlig bruker tryllestaven sin når hun henter tenner hos barn rundt omkring i verden. Hun bare løfter på puten. Og da tenker jeg, der jeg står og ser inn i fire pur lykkelige gutteøyne, de som fortsatt tror på alver og feer og annet som er fint, at joda, hjertet mitt, magi finnes. Du er magi. Men jeg sier ingenting. For den magien jeg ser, den kan ikke han se før han blir stor nok til å selv ha en gutt foran seg som forteller om søstre og ballongtrisk og om tannfeer som ikke egentlig tryller, men som bare løfter puter med hendene sine.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s