Heia Halloween

Da arveprinsessen ble født var jeg ung. Da poden kom noen år etterpå var jeg ikke så innmari ung lenger, men jeg var slettes ikke gammel heller. Jeg ble født på slutten av åttitallet og vet du hva? Jeg gikk aldri julebukk. Dessverre. Det høres gøy ut, men tradisjonen ble visket ut generasjonen før meg. Til gjengeld var jeg blant de første som fikk meitemarkgelè og som pyntet speilet i entreen med falskt spindelvev i oktober. Og jeg elsker å feire. Jeg gjorde det da og jeg gjør det nå. Og uten å være blant de som tar helt av, så er jeg likevel blant de som gjør noe ut av det. Og jeg skal ikke tvinge deg til å verken kjøpe selvlysende skjeletter eller grave ut gresskar og jeg skal i alle fall ikke be deg gi bort noe på døra. Men jeg vil gjerne fortelle deg litt om hva som skjer denne måneden.

12189931_10153659037550539_3626608537281455513_n

I forkant av dagen som snart kommer, om du liker`n eller ei, gjør vi ting sammen, ungene mine og jeg. Vi gjør ting som å klippe ut flaggermus eller skjære gresskar eller google skumle desserter. Og selvom gresskaret går i gulvet og desserten ikke ligner bildet i det hele tatt, så har vi det finfint mens vi holder på. Og så ler vi litt og så planlegger vi og så gjør vi noe vi aldri ellers gjør. For hvor ofte kan man foreslå blodige fingre til lunsj? Eller avtale tur med kompiser en halvtime etter legging på en skoledag? Eller lage gresskarpai? (Vel, det kan vi jo strengt tatt gjøre oftere. Men vi gjør det ikke.) Det er ikke så innmari ofte, men dagen de får lov til nettopp sånt nærmer seg med stormskritt.

Og de skal få spise guggemat til frokost og finne biller i sekken sin og jeg skal fortelle dem om hvor Halloween kommer fra og at selvom mange sier det, så er det slettes ikke Amerika.

Om et par uker fra nå kommer mine unger til å våkne opp til et litt annerledes hus. De gjør det 1. desember, de gjør det når noen av oss har bursdag og de gjør det på Halloween. For innimellom alle hverdagene og alle dagene som er fylt av må-ting og tidsklemme, så er det deilig å ha annerledesdager og bakvendtdager og dager da mammaen leker. Og de skal få spise guggemat til frokost og finne biller i sekken sin og jeg skal fortelle dem om hvor Halloween kommer fra og at selvom mange sier det, så er det slettes ikke Amerika. Og når de kommer hjem fra skolen denne mandagen, så skal de få finne frem kostymene sine. De de har tenkt på og grublet over og bestemt seg for litt i siste liten. Og så ombestemt seg igjen og så kommet frem til at det beste nok er en variant av alt de egentlig vil være. Arveprinsessen ender nok opp som zombiehund, kjenner jeg henne rett. Og poden blir nok gatas greieste ninjavampyr. Og begge deler er helt greit, for ingen av dem finnes på ordentlig og det er jo noe av det som gjør denne kvelden så latterlig deilig, både for ungene og for meg (jeg ender nok forresten opp som katt eller tjenestepike igjen, tror jeg. Det er gjerne det det går i. Kanskje kattetjener i år forresten, siden vi kjører mutasjoner) Det er arvekostymer eller hjemmelagde duppedingser og det er noe vi har snakket mye om. For å få være et barn og samtidig få være noe helt annet, det er veldig gøy. Å attpåtil få lov til å kle seg ut som skrømt man sjeldent ser ellers gjør det hele enda morsommere, spesielt for en fyr på seks. Og både han og hun på ti har avtalt med vennene sine og kanskje kommer de tidlig for å stelle seg sammen.

Jeg vet ikke om du noen gang har sett et barn få servert paprika som spyr spaghetti før? Men hvis ikke er det jammen på tide. For av alt det usikre i denne verdenen, kan jeg love deg en ting som er helt sikkert og det er at et barn som får servert en paprika som spyr spaghetti, om det er for første eller tiende gang, har øyne som glitrer.

Og kanskje får de små hjelp av de store med sminken og kanskje får de store lov å gå alene i en flokk etter mat. Og når de har stelt seg og gjestene har kommet (for dette er en av dagene vi prioriterer å være sammen, til tross for at det er mandag og et og annet barn skulle vært på trening eller fritids eller annet hverdagslig) og noen har kommentert flaggermusene vi har laget og hengt utenfor døren, så venter middagen over alle middager. Middagen de har snakket om lenge allerede. Den de forteller vennene sine om. For selvom mammaen til ungene i dette huset verken kan jobbe eller (foreløpig) kjøre bil og hun ofte trenger hvile og veldig ofte enten ikke har råd, eller om hun har råd tillater, ungene å kjøpe de nyeste, kuleste tingene, så er det en ting hun kan bedre enn mange andre. Og det er å lage denne ene middagen.

12108981_10153662270280539_2170028951833380318_n

Jeg vet ikke om du noen gang har sett et barn få servert paprika som spyr spaghetti før? Men hvis ikke er det jammen på tide. For av alt det usikre i denne verdenen, kan jeg love deg en ting som er helt sikkert og det er at et barn som får servert en paprika som spyr spaghetti, om det er for første eller tiende gang, har øyne som glitrer. Spyspaghetti er så gøy at latteren sitter løsere enn vanlig og selv vi voksne fniser når vi ser det og alle lurer på hvem som har den aller, aller ekleste paprikaen og kanskje løfter vi den til og med opp med fingrene og later som om den er et helt ekte spøkelse og så ler vi enda litt til. Og når man bor i et hus der regler er viktig og mammaen ofte kan være litt firkantet, da er spyspaghettimiddager med venner man er skikkelig glad i gull verdt. Når hverdagene ofte er preget av sykdom og rutiner og behov for orden, da er en dag som denne, en dag da man kan le og tøyse enda mer enn vanlig og man attpåtil finner på tradisjoner helt utenom det vanlige oppfriskende og godt sånn midt i høstbluesen. Og det er liksom ikke mer som skal til. Det koster ikke penger og jeg vet ikke engang om de lager spyspaghetti i USA. Men det funker som gull her.

Når oppkastet er fortært og alle har drukket litt mumiejuice, for det er jo klart at vi har mumiejuice, så samler vi sammen kostymet vårt og finner en kurv vi liker og noen blir igjen hjemme for å åpne døren for naboer og så tar vi på refleks og så går vi ut sammen. Etter at det er blitt mørkt. En hel gjeng. For å ringe på dører og spørre om godteri. Og kanskje snakker vi med naboer vi ikke ser så ofte ellers og kanskje møter vi venner man ikke alltid rekker å se utenom og kanskje har vi en skikkelig, skikkelig gøyal kveld. En det bare finnes en av hvert år og som, kjære motstander, heldigvis for meg er kommet for å bli.

10245334_10152805936400539_7086535877101102875_n

De blir fort nok kjent med verden slik den egentlig er. Men i kveld har de har hatt en hyggelig kveld og de er greie unger og de vet hvordan man oppfører seg mot andre, både på Halloween og ellers. Alt jeg ber om er at du vet det samme.

Så du der ute. Du som roper om kjøpepress og død og fordervelse og alt hva Amerika gir oss av djevelskap. Jeg vet du finnes. Og jeg er lei for at vi ikke klarer å snu trenden for deg. Men jeg kan love at med litt velvilje så er det ikke sikkert det blir så gæernt likevel? Jeg kan ikke snakke på vegne av andres barn, men jeg lover at barna mine ikke får ringe på døren din om utelyset er slukket. Jeg lover at de verken skal kaste egg eller dopapir om de ikke får snop av deg (for du har all rett til å høflig si nei og eggkasting og sånne ting er slettes ikke greit uansett), jeg lover at de ikke får lov å skremme noen unødig og jeg lover at de skal være hjemme til senest kl. 21.00, så kveldsroen kan senke seg i gata vi bor i. Og vet du noe annet? De aller, aller fleste med unger som digger denne kvelden har akkurat de samme reglene som meg. Og de aller, aller fleste er allrighte voksne som ikke lar barn gå ut ene og alene for å plage deg denne oktobernatten. Og vi vil respektere deg.

Men da ber jeg deg, kjære motstander, ikke vær slem mot dem når de kommer. Ok? Du trenger ikke gi dem noen ting, du trenger ikke en gang åpne døren. Men OM du åpner, så si noe pent om kostymet, men at du dessverre er tom for godteri. Eller noe annet. Du finner sikkert på noe. De vet ingenting om alt vi voksne krangler om, om kjøpepress eller om USA eller om tradisjonene som fantes den gang da – de du sikkert likte så mye bedre enn de mine unger vokser opp med nå.  De vet ikke at noen voksne er sinte og sier stygge ting til barn som vil godt. Og jeg ønsker å ha det sånn litt til. De blir fort nok kjent med verden slik den egentlig er. Men i kveld har de har hatt en hyggelig kveld og de er greie unger og de vet hvordan man oppfører seg mot andre, både på Halloween og ellers. Alt jeg ber om er at du vet det samme.

12141751_10153659060070539_7854636989115943337_n

(Og du? Nå har jeg lært deg litt om min tradisjon. Kanskje du vil lære meg litt om din? Så kan vi gå julebukk sammen om noen måneder. For jeg synes virkelig det høres hyggelig ut.)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s