Om å selge en barndomsdrøm

Utvelgelsesprosessen var ikke bare enkel. For hvordan skal man klare å velge blant alt dette vakre? Jeg prøvde prinsessekjoler og havfruekjoler og A-linje kjoler og kjoler med hjerteutringning. Og alle var fine. Og alle fikk noen jeg hadde med meg til å si Aaa eller Åhh eller wow. Og jeg sukket og de sukket og syersken satte klemmer på ryggen og vi sukket enda litt til, vi som stod foran speilet og så på dette vakre. Og siden jeg ikke helt klarte å bestemme meg dro jeg derfra og kom tilbake en annen dag. Og så en annen dag og så en annen dag etter det igjen. Og hver gang var det noe pent. Men ingenting ga meg den følelsen jeg hadde sett på TV. Ingen av disse vakre kjolene føltes som the one. Så jeg måtte bare velge til slutt. Og alle var fine, så resultatet ble sikker bra. Jeg skulle bare prøve en siste først. En kjole Rosa Clara designet for Alma Nova. En kjole fra 2015-kolleksjonen. En Priamo.

Allerede da jeg tok den på kunne jeg kjenne at noe var annerledes. Det var som om den hørte til meg. Og da jeg gikk foran speilet visste jeg det. Dette var Kjolen. Pusten min gikk roligere og et sted i øyekroken samlet det seg en tåre som var glad og for aller første gang fikk jeg et tydelig bilde av meg selv gående ned midtgangen, med faren min på høyre side og evigheten min foran meg. Dette var kjolen jeg ventet på og hadde jeg vært med i et tv-program ville selgeren min grått med meg og moren min klemt meg og jeg ville ropt «I`m saying yes to the dress!» og alle rundt hadde klappet. I stedet stod jeg der for meg selv, med en venninne i stolen, stille og med respekt for øyeblikket, vel vitende om at vi ble der en stund, for jeg kom ikke til å ta av meg kjolen igjen på en stund. Og følelsen jeg hadde sett på TV  vellet rundt på innsiden av meg og så trengte jeg ikke se på en eneste kjole til.

Når dagen vi skulle feire oss og kjærligheten og livet kom og jeg så kjolen min henge klar hos frisøren snek den samme følelsen seg tilbake. Følelsen av at dette, dette er rett. Og da jeg tok den på fikk jeg bekreftet alt jeg hadde tenkt i mellomtiden, ar ingen kjole i verden kan måle seg med akkurat denne for akkurat meg. Og den ble brukt med respekt og i ydmykhet.

Bryllupsfotografene Line og Frode243Bryllupsfotografene Line og Frode236

Men nå er tiden kommet til noe jeg på forhånd var veldig usikker på. Skal den videre? Eller skal den bli hos meg, tett inntil hjertet, for alltid? Så slo det meg; tett inntil hjertet vil den være uansett. Så kanskje kan både jeg og ei annen, ei som kanskje vil spare litt penger, få følelsen av å være den vakreste for en dag. Så nå skal den altså videre. Denne kjolen jeg har drømt om et helt ungpikeliv, men likevel ikke visst hvordan så ut før jeg fikk ta henne på meg. Denne kjolen som pakket seg rundt meg dagen da jeg forsiktig la hjertet mitt i hånden hans og ba han passe på det for alltid. Kjolen som var der da evigheten ble litt finere og dagen var lang og natten var lys og livet for alltid ble litt tryggere.

Bryllupsfotografene Line og Frode265

Bryllupsfotografene Line og Frode242

Jeg har, med blandede følelser, lagt dette mesterskapet av et plagg ut til salgs på Finn. Noen har allerede forelsket seg, kjolen har fløyet tur/retur for prøving utenfor Bergen og de slåss om å få komme først i prøvekøen her i Vestfoldområdet. Foreløpig har likevel ikke Kjolen funnet sin Askepott og skoen har enda ikke passet en gifteklar fot. Men et sted der ute finnes henne. Jeg kan kjenne det helt innerst i kroppen. Ei jente, kanskje lik som meg, kanskje helt annerledes. Men likevel ei som har drømt om denne kjolen et helt ungpikeliv, men som enda ikke vet hvordan den ser ut, for hun har ikke fått kjent den mot kroppen. Ei som kommer til å vite når hun får ta den på seg at dette, dette er rett. Ei som ikke kommer til å ville ta den av seg igjen. Ei som, etter å ha prøvd denne, ikke vil se på flere kjoler, for den hun har er den hun vil gå med når hun forsiktig legger hjertet sitt i hånden hans og ber han passe på det for alltid.

bryllupsfotografene-line-og-frode322

Kjenner du henne?
Gi henne gjerne en link.
(Og du, kjolen er glad i å fly altså, sånn hvis hun bor et stykke unna oss)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s