Om persepsjon og andre fine ord

Så er man her igjen da. På stedet med alle skjebnene. Alle menneskene som har opplevd at hele livet har blitt nytt. Og vi er her for å lære å leve med det. Og det som har gått igjen hos meg, etter at noen sa det på et foredrag i går, er identitet. For det er så vanlig at identiteten vår gjenspeiler alt man har gjort, alt man gjør og alt man skal gjøre. Og for mange er det å miste yrkesplattformen, å miste ansvarsroller eller å miste en del av det man en gang kunne det samme som å miste sin egen identitet. Og akkurat da, da denne noen sa det, kjente jeg at ja. Det er kanskje det denne frustrasjonen handler om? Ønsket om å være noe mer og så er man ikke det. Og fordi det skjedde tidlig i livet hadde man ingenting før det heller. Ingen jeg er slik eller dette har jeg gjort. Ingenting å vise til eller skryte av, annet enn å passe barn og lage mat. Det er viktige jobber det altså. Kanskje de viktigste til og med. Men det er ikke den jeg er.

I en akuttfase prioriterer man armer og ben, sa denne noen. Man prioriterer å kjenne etter fysisk. Klarer jeg å gå? Kan jeg løfte? Kan jeg se og høre og føle det jeg vil føle? Klarer jeg å spise selv? Å dusje? Handle? Eller snakke, kan jeg snakke? Og om man ikke klarer det, så trener man. Og hvis man er heldig så klarer man det etterhvert. Med mye støtte og hjelp fra mennesker som jobber på steder som her jeg er nå. Steder der skjebner møtes for å lære seg å leve med nettopp seg selv. Og etterhvert som det fysiske faller på plass så tråkker man forsiktig inn i livet igjen. Ett skritt av gangen. Man starter på jobben igjen. Man er med familien igjen. Man møter vennene sine igjen. Man klemmer igjen, ler igjen og danser igjen. Men som en gryende følelse, gjemt et sted inni ryggmargen, kommer likevel noe fremmed snikende. Noe man ikke kjenner igjen og som ikke er helt slik det var. Og i starten så prøver man kanskje å overse det hvis man klarer. Men etterhvert så går det ikke lenger. For kanskje skjønner du ikke hva den du elsker sier til deg. Det kalles persepsjon. Du klarer ikke lenger å tolke sanseinntrykkene du møter. Eller så klarer du ikke lenger å finne frem på butikken. Det handler om orientering. Noe du tidligere mestret, men som nå er vanskelig. Veldig vanskelig. Så vanskelig at det kan bli skummelt å skulle gjøre det helt alene. Eller så kan du ikke lenger lese oppskrifter eller bruksanvisninger. For evnen til problemløsning svikter. Hukommelsen svikter og oppmerksomheten svikter og hjernen blir så trøtt at kroppen ikke lystrer og så må du bare være i fred. Da blir hverdagen plutselig en litt annen. Da har du skrubbsår på hjernen. Og da har du mistet deg.

Det har snart gått fem år siden den dagen i september da alt ble snudd på hodet og ingenting igjen skulle bli slik det var. Og armene mine virker og bena mine virker og jeg kan snakke og høre og jeg klarer å bære og ofte kan jeg gå i butikken, men ikke alltid, og jeg klarer å løfte minstemannen og klemme på storesøsteren og jeg kan kysse han jeg elsker lengelenge. Men jeg skjønner ikke alltid hva han sier. Og jeg finner ikke alltid frem dit jeg skal. Og jeg blir trøtt i hjernen og jeg smører pyrisept på samvittigheten, for ofte glemmer jeg noe som er viktig og oppskrifter må jeg lese helt alene, for hvis noen andre er der er jeg ikke oppmerksom lenger og da må jeg starte helt på nytt. Og mange andre helt usynlige og pittesmå og veldig store endringer i en hjerne og et liv som endret retning helt plutselig en mandag rundt klokken tre. Og på de fem årene har de sagt at det vil bli bedre og jeg har håpet. Og så har de sagt at det ikke vil bli bedre, så jeg har jobbet med å akseptere. Så har jeg prøvd litt skole og så litt jobb og fallhøyden er stor når målet er høyt og innsatsen er et helt liv og når man da detter ned igjen fra et sted der oppe, der målet er, så gjør det litt vondt i hjertet og i sjela og i stoltheten og søken etter identiteten blir litt vanskeligere, for plutselig står man helt uten lommelykt i en skog som er høstmørk og med en sti som har grodd litt igjen. Nå sies det at det kanskje kan bli bedre og da er valget mellom aksept og hardt arbeid faktisk ganske vanskelig. For å akseptere at man er en annen enn den man ville være er også hardt arbeid. Og sorgen man føler når det harde arbeidet mot bedring ikke gjør det man ønsker er tung å bære for både han jeg elsker og meg.

Så får vi se da. Om noen minutter skal vi lære om livsstyrketrening. Og jeg vet ikke helt hva det betyr, men jeg tror det blir ganske fint. Og så kanskje, med kunnskap om livsstyrketrening og annet jeg lærer, klarer vi sammen, ekspertene mine og jeg, å finne den veien jeg skal fortsette på inn i livet. Inn i det livet som er mitt og som jeg skal trives i. Selv med skrubbsår på hjernen og mangel på persepsjon og andre fine ord.

Jeg har troa.

7 thoughts on “Om persepsjon og andre fine ord”

  1. Er det noen jeg har troa på så er det deg Line. Du har gått en bratt sti i de 5 årene som har gått, og du har kommet lenger enn de fleste. Ønsker at du får maksimalt ut av disse dagene som du har foran deg for jeg vet hvor mye du har gledet deg til, og jobber for, at du skulle få disse dagene og den gode veiledning som du vet at du får av personalet som er rundt deg. Tenker på deg hele tiden, og heier som alltid på deg. Veldig stolt av hva du får til og hva du har greid i årene som har gått.
    Klem fra pappa

    1. Jeg skrev det. «For kanskje skjønner du ikke hva den du elsker sier til deg. Det kalles persepsjon. Du klarer ikke lenger å tolke sanseinntrykkene du møter. »

      Persepsjon er å ikke lenger klare å bearbeide/tolke sanseinntrykkene du møter.

  2. Selv med alt du har vært igjennom, har måten du skriver på bestått. Husker du hadde en blogg for lenge siden, du hadde gripene tekster den gangen og. Det er vakkert Line. Alle de små og store tolkningene dine er fantastiske. Jeg liker hvordan tekstene faktisk betyr noe, og hvordan du forklarer hvordan du har det. Jeg forstår, selv uten å faktisk forstå.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s