Om mykere kanter og en seilbåt

Tenk at det noen ganger kan være så lett, så lett som det ble i går. Da kloa satt seg fast et sted langt inne i brystet og jeg ikke helt visste hvordan dagen eller uken skulle gå eller hvordan jeg skulle få puste eller hvordan hjertet skulle kunne banke igjen. Det gjør fortsatt vondt i dag. Det vil fortsatt gjøre vondt en stund. Men i dag får jeg puste igjen. Jeg går ikke i ring og jeg gråter bare litt. Fordi i går sprengte jeg nesten, så jeg sa det til dere og til meg selv og til hjertet at Ja. Dette gjør skikkelig vondt og det er helt greit. Føkk alt annet, og det er ikke så ofte jeg bruker ord som føkk, men føkk. Og så skrek jeg litt. Og skrev om kirsebær og skarpe kanter og om et hjerte som blødde og som syntes det var vanskelig. Og da slapp det taket. Ikke så mye med en gang, men litt etter litt. Kloa mistet forsiktig grepet og så pustet jeg. Så begynte kommentarene å komme. Og hilsningene. Og hjertene og tankene og spørsmålene jeg ikke svarte på, men takket for, og telefonen ringte. Og så ble det litt greiere. Jeg tørket en tåre og så en til. Og så gråt jeg ikke lenger. Noen sa; Dette må være vanskelig. Og jeg svarte at ja, ja, dette er vanskelig. Men så blir det  bedre. Og noen svarte at; ja, så blir det bedre. Og det var det. Kantene ble litt mykere og hjertet holdt rundt sjelen og i et øyeblikk gikk det fint. Og enda en gang fikk jeg bevist for meg selv at den formen mange synes er feil er helt riktig for nettopp meg. Å kunne skrive om og dele og utvide grensene mine litt. Å for meg selv og for andre anerkjenne at det jeg føler, det føler jeg og det er helt greit. Det er ikke farlig. Det er en følelse og man har alle og ofte er jeg lykkelig, men sannelig ville det blitt slitsomt å være det hele tiden også. Lykke er også bare en følelse, en som kan komme som et blaff eller som kan sitte helt innerst i ryggraden lengelenge om man er heldig. Og jeg blir sint. Heldigvis ikke hele tiden, men innimellom. Før ble jeg det aldri, nå blir jeg det oftere. Og det er også fint! For før turte jeg ikke å si hva jeg mente om noe, ikke om noen ting, for jeg var så himla redd, et sted dypt inne i sjelen, i arrene jeg fikk da jeg gikk fra å være liten til å bli større, for at å si hva jeg mente resulterte i at hjertet fikk skrubbsår og sjelen ble redd. Men nå er det ikke sånn. Og noen ganger, sånn som i går, så blir jeg så trist at sjelen sprekker og ordene renner ut av meg og nedover dere og tårene treffer gulvet så det rister og hunden skvetter og vedkurven plutselig velter og alt rusket fra den strøs utover og jeg blir enda mer lei meg, for da vet jeg at jeg må støvsuge før de andre kommer hjem og akkurat det orker jeg egentlig ikke, men så gjør jeg det likevel og kjenner at ok da, det gikk jo greit og så er det ikke så farlig. Ingenting er egentlig så farlig.

Men i dag er jeg noe midt i mellom. Jeg er ikke glad, men heller ikke trist. For det triste ble mindre stort og skummelt og på innsiden når jeg slapp det ut over dere. Og jeg vet noen av dere ble triste og det var ikke meningen, men det var likevel deilig å kutte det opp i biter og dele det ut til verden. Her, vær så god. Litt tristhet i dag? Nei, ikke det? Nei, ikke jeg heller. Du ja, du ville ha? Vær så god. Så kaster jeg resten. Og så skjønner du og så skjønner jeg at det er ikke så enkelt, det vet vi. Jeg kan ikke bare ta tristheten min og kaste det i hekken sammen med en halvspist bolle fra bilen og noe vann jeg vil bytte ut. Men jeg kan si det høyt og gjøre det mindre overveldende. Mindre som å sitte i en gammel robåt på et hav med dønninger større enn meg og være redd for å kantre, mer som å sitte i en stødigere seilbåt med forsikige bølger mot skroget, nok til å kjenne at det er bevegelse, men ikke så mye at man detter ut.

Og i morgen? Vet ikke. Kanskje treffer det som et tog igjen, kanskje vil det aldri treffe som et tog igjen. Vi får se. Men vi står i det sammen og det går bra. Virkelig.

1 thought on “Om mykere kanter og en seilbåt”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s