22. juli – en feiring hos oss.

Norgeshistorien endret seg for alltid den 22. juli 2011. Landet var i sorg. Er i sorg. Skal være i sorg. For det som skjedde rystet selv hjerter som sjeldent lar seg ryste. Vi sørget også. Samtidig som vi spiste bløtkake med den ene hånden og kastet ballonger med den andre. For hos oss var det en som fylte året denne fredagen i 2011. En som sommeren før hadde endret livshistorien min for alltid.

Klokken 05.29 ble han født. Riene hadde vært regelmessige i en femten timers tid og opplevelsen var ubeskrivelig. Jeg pustet inn, han flyttet seg ned. Vi jobbet sammen, han og jeg, jeg og han. Pust, ned. Pust, ned. Jeg lå i et badekar og alt som eksisterte var jobben vi skulle gjøre. Alt handlet om han og om hvordan han skulle komme til jorden. Og så, klokken 05.29, var det gjort. Et mirakel ble født. 4730 g og 53 cm med lykke. 22. juli 2010.
Det finnes noen øyeblikk og stemninger og følelser i livet som innimellom er større enn andre. De setter seg ved et eget sted i kroppen og bringer frem noe annet enn hverdagen og rutinene og det vanlige bringer frem på en torsdag man har forsovet seg. De får luften til å virke litt renere og livet til å virke litt enklere å bære i tunge perioder. De svøper seg forsiktig rundt deg og hvis du lukker øynene i sentrum av en sånt øyeblikk eller en sånn stemning eller en sånn følelse så kan du faktisk kjenne at det kiler litt ekstra rett under huden når de er nær deg. I dag har en sånn stemning svøpt seg rundt huset vårt.

Her, på et lite rom med skråtak, finnes det et hjerte som banker litt hardere i natt enn det pleier å gjøre. Det finnes et hode som drømmer om ting det ellers ikke drømmer om. Det finnes en mage som er så full av kriblerier at å sove nesten ikke var mulig. Det finnes forventninger og sommerfugler og små hemmeligheter. Det finnes en julinatt med sengetøy som har tørket ute og søskenbarnbesøk i huset og lukten av strikkhopp og isbil og loppemarkedskatter og å bare være i luften. En følelse har funnet veien inn til det rommet og det hjertet og den har smittet hele huset og oss som er store med en stemning bare uskrevne eventyr og små gutter kan forklare. Og tankene mine går rett tilbake til akkurat det samme jeg tenkte på natt til 22. juli i fjor.

Jeg vet at dette er en dag jeg burde vært trist på. En dag jeg burde fylt med tomhet og vanskelige tanker og medfølelse. Og jeg gjør det. Det også. Men jeg gjør mer enn det. Og jeg gjør anderledes enn det. Og jeg fokuserer på noe annet, på noe finere, på det Fineste faktisk.

22. juli handler overraskende nok ikke om det triste hos oss. Ikke fordi vi ikke bryr oss eller fordi tragedien ikke traff hjertene våre på lik linje som det traff hjertene til resten av Norge og resten av verden. Men fordi at noe større skjedde hos oss 22. juli. Det største skjedde oss. Det handler om å feire noe av det beste jeg vet om. Det handler om betingelsesløs kjærlighet og stolthet som får luften rundt meg til å bli varm og god. Det handler om et pittelite menneske som smiler større enn noen andre jeg vet om. Det handler om drivkraften i livet til mødre, drivkraften som får oss til å klare det umulige hvis det blir nødvendig. Det handler om det ene punktet igjen på jordkloden som det enda ikke finnes egoisme i. Det handler om det varmeste og det næreste og det tryggeste og det sanneste. Det handler om en sønn. En sønn som har bursdag i dag, på selveste, tristeste 22. juli.

Kjære Magnus. I dag er det din dag. Og i dag skal jeg fortelle deg det samme som jeg forteller deg hver dag. Du, gutten min, du er den fineste jeg vet om. Du er den lykkeligste gutten jeg vet om. Du er den morsomte gutten jeg vet om. Du har i seks år vært, og du vil for alltid være, blant de menneskene på jord som jeg elsker høyest. Du skal vite, lille venn, at ingen på kloden er som deg. På de seks årene du har privilegert oss å være i livene våres har du vist oss ting ingen andre kan vise oss. På seks år har du gått fra å være den skjøreste, minste lille skapningen jeg hadde sett til å bli en gutt med mot og hjerte av gull og egne meninger og pågangsmot og vilje og evnen til å skape noe fantastisk ut av alle situasjoner. Du prøver selv du, Magnus. Og når du faller så vinker du hadet til vondten og så reiser du deg igjen og så ler du og så gjør du oss forundret over at det går ann å være så god som det du er. Om voksne mennesker hadde hatt ditt pågangsmot, skatten min, så hadde verden vært et bedre sted. Og så, helt plutselig, et kvarter etter at du ble født, begynner du på skolen.

Så her, på et lite rom med skråtak, finnes det et hjerte som banker litt hardere i natt enn det pleier å gjøre. Det finnes et hode som drømmer om ting det ellers ikke drømmer om. Det finnes en mage som er så full av kriblerier at å sove nesten ikke var mulig. Det finnes forventninger og sommerfugler og små hemmeligheter. Det finnes en gutt som bare vet litt om det vonde, men som synger om kroner og lyseblå kaker og om hvor vanskelig det å sovne når man virkelig virkelig, helt innerst i kroppen, gleder seg til noe for aller første gang. Det finnes ti stoler rundt bordet og flagg bare rundt en. En hjemmelaget krone er plassert ved bordets eneste kongestol og lyset står klart i muffinsen. Pompomsen henger i taket og foran vinduet er det vimpler nå. Det står et bordflagg her også. Det jeg fikk ved min plass den gangen i gamledager da jeg selv fylte seks. Gavene er pakket inn med både krølletrå og ballonger og varme tanker og hadde du lusket i trappa hadde du sett dem. Men du lusker ikke. Du lager sovelyder. Fra rommet der hjertet banker litt ekstra i natt.

Så, kjære Magnus. Du med latteren som smitter sjelen min og øyne store som dammer. Vi har fortalt deg det før, men vi skal fortsette å fortelle deg det. Helt til du en dag sier det til ditt eget lille hjerte som ligger på et rom med skråtak og venter på å få lov til å stå opp; Du har ennå ikke kysset en jente eller fått dine egne lommepenger. Eller gått på kino med bare venner. Du har ennå ikke tilbrakt sommeren på en brygge og vintrene i en bakke med kompiser. Du har ikke lært om problemer ennå. Om penger eller kjærlighetssorg. Eller skuffelser og bitterhet. Du har ikke lært at du må vokte hjertet ditt. For nå gir du klemmer til alle. Og du gir verdens beste klemmer. Men etterhvert kommer du til å erfare at verden ikke bare er god. Mennesker kommer til å såre deg. Du kommer til å få hjertet knust. Piken du trodde du elsket i 7. klasse vil elske en annen tre uker senere. Sånn er livet. Men mennesker er gode, Magnus. Mennesker lager gode sveler med syltetøy på. Mennesker klemmer når du trenger det og ringer selv når du ikke vil det. Mennesker ler med deg. Mennesker kan se på solnedgangen med deg eller gå tur en høstmorgen når det ligger tusen diamanter i den våte tåken rett over bakken og byen fortsatt er helt stille. Mennesker mener godt, selv om det noen ganger kommer ut feil. Mennesker skriver fine tekster og god musikk. Mennesker nyter vin og dikt og bøker og andre ting. Mennesker vil elske deg og respektere deg. Og når du får hjertet knust første gang eller brekker benet på snowboard eller ikke klarer alt du ønsker med en gang du prøver, så vil vi være her. Flokken din er stor. Og vi skal fortelle deg at hjertet blir sterkere, snowboard er vanskelig, og at du er tøff nok til å prøve om og om igjen.

Men når du våkner, Magnus, skal du ikke gjøre noe av det. For når du våkner skal du spise gelè til frokost og høre på mamma synge falskt og resten synge fint og du skal få pakker fra mennesker som er glad i deg og få spise kake med begge hendene og søle alt du har lyst til og du skal få klem etter klem etter klem etter klem etter klem og si det du har tid til å si i telefonen til alle de som ringer fordi de elsker deg og du skal få sovne helt utslitt, med kake i håret og krem i øret og hodet fullt av gode tanker og hjertet fyllt med følelsen av å bli elsket og sjelen full av minner som du ikke kommer til å huske, men som likevel alltid kommer til å være med deg et sted i underbevisstheten.

Gratulerer med dagen din. Når du våkner har du bursdag og dagen er din. Vi skal gjøre alt vi kan for at den blir like god som drømmene dine. Gratulerer med seks deilige år. Vi elsker deg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s